God dag kjære Steinar og alle styremedlemmer!
Først av alt vil jeg takke dere alle for den fantastiske tjeneste dere gjør. Også for å samle inn penger til å pusse opp de nye lokalene og for å ha funnet muligheten til å overføre månedlig støtte!
Det siste året har vært veldig vanskelig for oss. Barna spiste nesten ingenting annet enn pasta og grøt, og de ansatte jobbet praktisk talt gratis. Takket være at dere klarte å overføre penger kunne vi kjøpe kjøtt og frukt til barna og betale i det minste deler av arbeidernes lønninger.
La meg nå snakke om noe som er viktig. Gud sørger for at vi stadig får nye barn. Og det virker som om det ikke er noe plass til å ta imot de nye barna, men vi lever i håpet om at renoveringen snart vil være ferdig. Sergei Orlov jobber med arbeidslaget nesten døgnet rundt, noe vi bøyer oss dypt for ham for.
Til tross for alle vanskelighetene må jeg ta imot nye barn ettersom jeg kjenner historiene deres.
Hver gang vi setter inn ekstra senger på rommene tenker jeg på hvor vanskelig det er for barna å leve under slike forhold. Men de er fornøyde med det så lenge de ikke trenger å dra hjem.
De har ikke noen skap på rommene sine, det er ikke engang plass til å sette stoler. Bare senger. Konstante køer for dusj og toalett. Nå får ikke barna engang plass i spisestuen. De spiser i to etapper.
La meg legge ved noen bilder som viser hvor overfylt har barna våre på Dikoni nå.
Så snart oppussingen er ferdig vil barna kunne bo i mye større rom, veldig lyse, veldig koselige. Alle barna gleder seg veldig til dette.
